Buen er en av menneskenes første avanserte teknologiske oppfinnelser. I Afrika er det funnet pilespisser som er hele 50 000 år gamle. Gjennom tidene har pil og bue blitt benyttet til jakt og sport - og til krig. Buebygging er en kunst som bygger på svært gamle tradisjoner.
Tipsene i denne artikkelen er hentet fra heftet "Bygg en bue" som er utgitt av Truls Erik Dahl på Juni Forlag. Heftet kan bestilles på tlf 67 90 81 10/ fax 67 90 10 96. Dahl selger ferdigtørkede askeemner, og arrangerer også kurs for speiderledere sammen med og i regi av Norges Bueskytterforbund og Husflidlagene.
Til å bygge bue er ask, alm eller rogn best. Ask er det beste, men for de fleste er det lettere å få tak i rogn.
Det perfekte bueemnet er et kvistfritt stykke tre som har en diameter på ca 15 cm og som er omtrent to meter langt. Emnet deles i fire slik det er vist på illustrasjonen. Det kan være lurt å bruke kiler (f.eks. flere økser) til å dele emnet. Da går det lettere. Ideelt sett skal bueemnet tørke i minst ett år før du lager buen. Men ett års venting blir mang en speider utålmodig av. B-løsningen er å hurtigtørke emnet innendørs, i solen eller inne i en bil i en måneds tid. Forutsetningen er at du har et emne som er jevnt over det hele. Problemet kan nemlig bli at treverket sprekker dersom det tørker det for fort. Dersom du smører inn endene med trelim før du tørker emnet unngår du trolig dette problemet.
Den buen som er forklart her heter flatbue. Selve buen skal være omtrent like høy som deg selv. Buens rygg er den siden der barken har vært. Denne delen av emnet skal vende utover (altså fra deg når du skyter).
Det første du gjør når du begynner selve byggingen er å fjerne barken på emnet. Du må være veldig forsiktig når du gjør det, for det er bare barken du skal fjerne, ikke noe av den ytterste årringen. Det er bedre at det er litt bark igjen på emnet enn at du skjærer av biter av den ytterste årringen. En kjapp måte å få av barken på, er å legge emnet i glovarmt vann kort tid etter at du har hogget det (før tørking). Dersom du fjerner barken før du tørker emnet, er det lurt å male inn hele emnet med trelim eller voks før du legger det til tørking. Da sprekker det ikke så lett.
På sidene av buen skal du skjære inn for å lage håndtak, på den delen av buen som vender mot deg, skal håndtaket være tykkere enn resten av buen. Når du skal skjære ut selve buen av emnet kan det være lurt å bruke en elektrisk stikksag for å få det nøyaktig. Pass på at du ikke skjærer av for mye. Mot slutten må du bruke sandpapir for å få buen helt jevn.
|
Noe av det viktigste med en god bue er at buens lemmer (sidene på buen) bøyer seg like mye. For å kontrollere dette, kan du bruke det som kalles en tiller. Tilleren er en planke som har hakk for hver 2,5 cm. På toppen av tilleren lager du et spor som buens håndtak kan plasseres i (se tegningen). Når du skjærer ut bueemnet må du bruke tilleren ofte underveis. Fest en midlertidig snor på buen. Sett buen i sporet på tilleren, og spenn buen ved å feste snoren til de forskjellige hakkene. For hvert av de forskjellige hakkene på tilleren, må du kontrollere at buen bøyer seg likt på begge sider. Når du har skjært ut slik at du har en bue som bøyer seg likt på begge sider, er det riktig . |
 |
For å feste buestrengen trenger du hakk på buens ender. På engelsk heter dette "nocks". Vi kan like gjerne kalle det "hakkene" på godt norsk. For å lage hakkene bruker du en fintannet sag eller en baufil, og gjerne en skarp kniv til slutt for å få det helt fint. Lag ikke hakk i ryggen på buen, men på sidene og på innsiden. |
 |
I gamle dager brukte buemakerne sener, tarmer eller naturfiber som var tvunnet til bue-streng. I dag kjøper man gjerne en 3-4 mm tykk streng av kunststoffet dacron til streng. Hvis du vil gjøre det litt mer autentisk kan du lage en linstreng. Kjøp en rull med brun, vokset lintråd, også kalt skomakertråd. Klipp deg ni lengder tråd som er ca 60 cm lenger enn buen. Legg tre og tre av trådene sammen slik at du får tre ganger tre trådbunter. Knytt buntene til en spiker eller et dørhåndtak.
|
Tvinn sammen hver enkelt treerbunt stramt slik at du får tre tråder av det. De tre trådene du får, tvinner du deretter sammen underveis. Begynn den første tvinningen ca 30 cm inne på tråden. Tvinne treerbunten som er lengst til venstre stramt med venstre tommel og pekefinger. Tvinn mot venstre. Når du har tvunnet den et stykke, legger du den over de to andre trådbuntene (legg den over mot høyre). Så tvinner du den tråden som nå ligger lengst til venstre før du legger den over de to andre, og så videre. Når strengen er ferdig, fester du den enklest til buen med et tømmerstikk. Der buens håndtak sitter, skal avstanden mellom strengen og buen være like lang som knyttneven din når du har tommelen opp. Du skal med andre ord ikke stramme strengen slik til at buen bøyer seg voldsomt. |
 |
En rekke treslag kan brukes til å lage piler. Bjørk og furu er materiale som du finner lett, og som egner seg bra. For piler gjelder denne regelen: Jo tynnere pila er, jo lengre går den, men med tynne piler er også faren stor for at pila kan brekke. Dessuten får pila relativt dårlig styring hvis den er altfor tynn.
Derfor bør ei pil være ca 7-8 millimeter i diameter. Pila skal være omtrent like lang som skytterens arm. Bak på pila skal det være et hakk som skal festes i buestrengen når du skyter. Hakket må lages på tvers av årringene. Da slipper du at pila blir spjæret opp. Hakket lager du med en fintannet sag eller en baufil. |
 |
Pila skal være så rund som mulig. Et lurt tips er å sette pileemnet på en drill. Hvis du har sandpapir i den andre hånda kan du slipe til pila når du lar drillen gå rundt. Husk å ha på hansker slik at du ikke skader deg.
Du kan teste om pila er god ved å sende den av gårde akkurat som et papirfly. Dersom den går jevnt, er det ei god pil. Hvis pila di er skeiv, er det mulig å rette den opp ved å bøye den litt til. Når du er ferdig med å forme pila, smører du den inn med olje eller matt lakk. Bakerst på pila sitter styrefjærene. De skal helst lages av vingene på storfugler som har litt stive fjær - gås eller kalkun for eksempel. Fjærene skal limes slik at de så vidt står litt skrått på pila (de må selvsagt skråe samme vei). Fjærene må klippes i lik fasong. Hvordan denne fasongen ser ut, kan variere, men vanlig lengde er ca 7 cm og høyde ca 1 cm. Etter at limet har tørket, surrer du fjærene inn til pila fremst og bakerst på fjærene. Bruk meget tynn og sterk tråd til å surre, og stryk over surringene med vannfast lim til slutt. Pilespisser til å tre på pila kan kjøpes i butikken. Et annet tips er å kutte av hodet på en stålspiker. Bor et hull i enden på pila, sett inn spikeren og lim med sterk lim (f. eks. aralditt). Til slutt surrer du stramt med skomakertråd slik at pilspissen holder seg på plass.
Det du nå har laget er et farlig våpen dersom det blir misbrukt. I Norge er det forbudt å bruke pil og bue til å jakte på dyr, og du må selvsagt aldri rette våpenet mot mennesker. Det kan få katastrofale følger! Dersom dere lager pil og bue i speideren kan det være smart å inngå en kontrakt: Den som sikter mot dyr eller mennesker får inndratt buen sin av lederen. Dette må nemlig tas på alvor. Bruk pil og bue til å skyte mot forskjellige mål, og pass på at alle står bak den som skyter.
Når du spenner buen skal du bruke de tre midterste fingrene. Pila skal ligge mellom pekefinger og langfinger. Armen som holder buen (venstre) skal være strak. Du står med venstrefoten fremst, den venstre hofta peker mot målet du skyter på. Med høyrearmen trekker du pila mot høyre munnvik. Og skyt!
Takk til Truls Erik Dahl
medlem av Society of Primitive Technology
Skrevet av Håvard Grønli
Norges
KFUM-Speidere
Publisert første gang i Lederforum nr.4 1999